Om angst
Angst i skolen
Når skoledagen kjennes tung, er det sjelden latahet. Her er hva angst i skolen kan se ut som – for elever, foreldre og ansatte – og hva som kan hjelpe.
«Angst i skolen er ikke lathet eller manglende vilje. Det er en kropp som låser seg i en situasjon som kjennes farlig.»
For de fleste er skolen mest hverdag: timer, friminutt, venner og lekser. Men for den som sliter med angst, kan en helt vanlig skoledag være utmattende. Kanskje er magen stram hver eneste morgen. Kanskje rekker hånda seg aldri, selv om svaret sitter inne. Kanskje er det verste som finnes å lese høyt for klassen – eller å gå inn i et klasserom fulle av folk som ser på deg.
Angst i skolen er mer vanlig enn mange tror, og den blir lett usynlig fordi den ofte ser ut som noe annet – som trøtthet, trass, perfeksjonisme eller bare «å være sjenert».
Slik kan angst i skolen vise seg
Angst tar seg ulikt ut fra person til person. Hos barn og unge kan den blant annet vise seg slik:
Sterk angst for å presentere seg, lese høyt eller si noe i timen
Kroppslige tegn som kvalme, hodepine, magetrøbbel eller hjertebank – ofte om morgenen eller før prøver
Unngåelse av gruppearbeid, kroppsøving, spisesalen eller turdager
Perfeksjonisme: å ikke tør å levere, eller å slette en besvarelse om og om igjen
Å be om å bli hentet, å gå ofte til helsesøster – eller til slutt ikke komme seg på skolen i det hele tatt
Det lumske med unngåelse er at den gir umiddelbar lettelse. Kvalmen letter den dagen eleven får være hjemme. Men neste dag er terskelen litt høyere. Slik kan angsten styre mer og mer av skolehverdagen, uten at noen egentlig merker hva som skjer.
Hvorfor tar angsten mer plass i skolen?
Skolen er en krevende scene for et engstelig nervesystem. Man blir sett av mange hele dagen, man skal prestere og delta, og det er sjelden rom for å trekke seg ut. I Ungdata-undersøkelsene har skolerelatert stress – prestasjonspress og følelsen av aldri å få fri – blitt pekt på som ett av de viktigste områdene bak økningen i psykiske helseplager blant ungdom (Sletten og Bakken, NOVA-rapport 6/17).
Samtidig gjør angsten at man legger merke til det som gikk galt, og glemmer alt som gikk bra. Én kommentar i timen som stakk, kan veie tyngre enn en hel fin skoledag. Etter hvert kjennes skolen ikke lenger som et sted for læring, men som et sted man må overleve.
Du er ikke alene om det
Folkehelseinstituttet oppgir at forekomsten av angstlidelser blant barn og unge under 18 år i høyinntektsland internasjonalt er beregnet til om lag 5,2 prosent (Barican mfl., 2022). Og selv utenfor den grensen kjenner mange elever perioder med sterk skoleuro. Ingen av dem er rare eller feil – de har et alarmsystem som slår ut litt for lett.
Som elev: dette kan du gjøre
Det finnes ting du kan prøve selv, selv om skoledagen mest kjennes som noe du må klare deg gjennom:
Si det til en voksen på skolen. Det trenger ikke være en stor samtale – «jeg blir så urolig når jeg skal presentere meg» holder. Da kan læreren hjelpe deg i det små.
Del det skumle opp i trinn. Å si noe muntlig for klassen kan bygges ut: si det til læreren først, så til to medelever, så til ei lita gruppe. Små steg som gjentas, virker. Mer om hvordan du lager en sånn trapp, finner du i saken Små steg i hverdagen.
Rolig pust før timen. Pust sakte inn gjennom nesen og sakte ut gjennom munnen, i noen minutter. Det merkes utenfra som ingenting, men kan dempe alarmen.
Ta det også hjemme. Da kan hjem og skolen spille på lag med deg, i stedet for at du står midt imellom alene.
Er du forelder eller pårørende?
Det vondeste er å se barnet sitt lide – og å ikke vite om man skal skjerme eller presse. Et godt utgangspunkt: anerkjenn følelsen uten å la unngåelsen vinne. «Jeg skjønner at dette kjennes skummelt. La oss finne ut av hvordan vi kan gjøre det litt lettere» – i stedet for «bare ta deg sammen».
Ta tidlig kontakt med kontaktlæreren. Jo før hjem og skolen snakker sammen, jo lettere er det å legge til rette i det små – før fraværet vokser. Er fraværet allerede blitt omfattende, skal det tas på alvor og følges opp med hjelp, ikke ventes ut. Mer råd finner du på siden For deg som er pårørende, og Mental Helse Ungdom har god informasjon om ufrivillig skolefravær.
Skolen har en plikt
Dette er ikke bare en privatsak. Etter opplæringsloven kapittel 9a har alle elever rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, og skolen har plikt til å gripe inn når en elev ikke trives. Alle skoler skal også ha et skolemiljøutvalg der elever og foreldre er med. Opplever dere at skolen ikke strekker til, kan dere be om møte med rektor, be om en plan – og be om at saken blir vurdert videre.
Når trenger dere mer hjelp?
Er angsten vedvarende, påvirker den læringen, eller trekker barnet seg mer og mer tilbake, skal dere ta det med fastlegen. Ingen skal måtte finne seg i at angsten får mer og mer plass, og det finnes god hjelp for barn og unge med angst. Dere finner oversikt på siden Hjelp og behandling.
Har dere det tungt akkurat nå, kan dere ringe Mental Helses hjelpetelefon på 116 123 eller Kirkens SOS på 22 40 00 40 – begge åpne hele døgnet. Er det fare for liv, ring 113. Har du selv angst, uansett alder, kan du ringe Angsttelefonen på 21 95 21 00 og snakke med noen som kjenner angst fra innsiden.
Uansett om du er elev, forelder eller lærer: Å ta tak i angsten tidlig gjør skoledagen større igjen. Du er ikke alene om det.
Hva kan hjelpe?
Små ting du kan prøve fra i morgen:
-
Fortell det til én voksen
En lærer, kontaktlærer eller helsesøster som kjenner deg, kan gjøre skoledagen mindre ensom.
-
Ta små steg
Del det som er skummelt opp i biter, og ta én bit i gangen. Små steg som gjentas, blir lettere med tiden.
-
Gi kroppen ro
Rolig pust med lang utpust i pausen kan dempe uroen før en time eller en presentasjon.
-
Si det til noen hjemme
Da kan hjem og skolen hjelpe deg sammen – du skal ikke bære dette alene.
Trenger du noen å snakke med nå?
Vil du snakke med noen som selv kjenner angsten? Angsttelefonen svarer på 21 95 21 00 – se åpningstidene på angsttelefonen.no.