Kunnskap

Fra selvkritikk til selvmedfølelse

En guide til en mildere indre stemme. Selvmedfølelse handler ikke om å senke kravene, men om å støtte deg selv når livet er vanskelig.

En kvinne sitter og reflekterer med haken i hånden

«Snakk til deg selv slik du ville snakket til en god venn.»

Tenk deg at en god venn ringer deg etter en tung dag. Hun har fått panikk på jobben og måttet gå hjem. Hva ville du sagt? Sannsynligvis noe sånt som: «Så leit. Det må ha vært skikkelig ubehagelig. Det er ikke rart du er sliten.»

Tenk deg så at det var deg det gjaldt. Hva sier du til deg selv da? For mange er svaret noe helt annet: «Typisk deg. Du klarer jo ingenting. Hva tenker de nå?»

Denne forskjellen er utgangspunktet for selvmedfølelse.

Hva er selvmedfølelse?

Selvmedfølelse betyr å møte deg selv med den samme vennligheten og forståelsen som du ville gitt et menneske du er glad i. Det handler om tre ting:

  • Å legge merke til at du har det vondt – uten å overdrive eller late som ingenting.
  • Å huske at du ikke er alene. Å streve, feile og kjenne på angst er en del av det å være menneske.
  • Å møte deg selv med varme i stedet for kritikk.

Hva det ikke er

Mange er skeptiske til selvmedfølelse fordi de tror det betyr å synes synd på seg selv, eller å gi blaffen. Det er en misforståelse. Selvmedfølelse betyr ikke at alt er greit, eller at du slutter å prøve. Tvert imot: Det er lettere å ta et nytt steg når du vet at du ikke blir straffet av deg selv hvis det går galt.

Tenk på en trener. Den som bare kjefter og skjeller, får kanskje fart på laget en stund. Men den som både stiller krav og heier, får som regel spillere som tør å prøve – og som orker å fortsette etter et tap.

Hvorfor selvkritikk kan gjøre angsten sterkere

Den indre kritikeren mener det ofte godt. Den prøver å beskytte deg mot å gjøre feil, bli avvist eller dumme deg ut. Men når kritikken blir for streng, virker den som en ny trussel. Kroppen kan svare på hard selvkritikk med mye av den samme uroen, spenningen og alarmen som den svarer på fare utenfra med.

For den som allerede har et følsomt alarmsystem, kan dette bli en ond sirkel. Angsten gir flere tanker om at du ikke er god nok, og tankene gir mer angst.

Slik kan du øve

Selvmedfølelse er noe de fleste må øve på – særlig hvis den kritiske stemmen har fått holde på lenge. Her er noen måter å begynne på:

  1. Legg merke til tonen. Hvordan snakker du til deg selv når noe går galt? Bare det å bli oppmerksom på tonen er et viktig første steg.
  2. Bruk vennetesten. Spør deg selv: Ville jeg sagt dette til en venn? Hvis ikke, hva ville jeg sagt i stedet?
  3. Si det høyt, eller skriv det ned. «Dette er vanskelig akkurat nå. Mange ville kjent det på samme måte. Jeg gjør så godt jeg kan.»
  4. Bruk kroppen. Legg en hånd på brystet eller på armen, slik du kanskje ville trøstet en annen. Det kan virke rart, men mange opplever at det roer.
  5. Skriv et brev til deg selv. Skriv som om du var en klok og vennlig venn som kjenner deg godt. Hva ville den vennen sagt om det du strever med nå?

Det tar tid – og det er greit

Den kritiske stemmen forsvinner neppe over natten. Den har ofte fått mye trening gjennom mange år. Målet er ikke å få den til å tie helt, men å få en annen stemme ved siden av – en som er like sterk, men mildere.

Opplever du at selvkritikken er så hard at den gjør livet tungt å leve, er det viktig å snakke med noen. Fastlegen kan hjelpe deg videre til samtalebehandling. Du fortjener den samme omsorgen som du gir andre.

Hva kan hjelpe?

Små øvelser for en mildere indre stemme:

  • Vennetesten

    Spør deg selv hva du ville sagt til en god venn i samme situasjon.

  • Pust og pause

    Ta et par rolige åndedrag før du dømmer deg selv.

  • Del med andre

    Når du hører at andre kjenner det samme, blir selvkritikken ofte svakere.

  • Snakk med noen

    En samtale kan hjelpe deg å se deg selv litt mer rettferdig.

Bli med

Sammen gjør vi en forskjell

Som medlem bidrar du til mer åpenhet, bedre hjelp og et sterkere fellesskap for alle som er berørt av angst.