Tips og råd
Små steg i hverdagen
Finn rom for mestring i ditt eget tempo. Angst får oss ofte til å unngå det som skremmer – men små, planlagte steg kan gjøre hverdagen større igjen.
«Mot er ikke fravær av angst. Det er å ta ett lite steg – selv om angsten er med.»
Når noe kjennes skummelt, er det naturlig å holde seg unna. Kanskje drar du på butikken når det er minst folk, lar være å ta telefonen, eller sier nei til selskapet på lørdag. I øyeblikket gir det lettelse. Angsten roer seg, og du slipper ubehaget.
Problemet er at lettelsen varer kort. Hver gang vi unngår noe, lærer hjernen at situasjonen var farlig – og at vi bare klarte oss fordi vi kom oss unna. Neste gang blir angsten gjerne litt sterkere, og verden litt mindre. Mange som har levd med angst lenge, kjenner seg igjen i at hverdagen har krympet nesten uten at de merket det.
Det virker andre veien også
På samme måte som unngåelse kan gjøre angsten større, kan små steg mot det som er vanskelig, gjøre den mindre. Når du gang på gang går inn i en situasjon og opplever at du klarer deg, får hjernen ny informasjon: Dette var ubehagelig, men ikke farlig. Over tid blir alarmen roligere.
Dette er grunntanken bak det fagfolk kaller eksponering, og det er en viktig del av mye av behandlingen for angst. Mange bruker også prinsippet på egen hånd, i sitt eget tempo.
Slik lager du en trapp
Tenk på en situasjon du unngår, og del den opp i trinn – fra det som bare er litt ubehagelig, til det som kjennes svært vanskelig. Her er et eksempel for den som gruer seg til å handle:
Gå forbi butikken en rolig formiddag.
Gå inn og kjøp én ting når det ikke er kø.
Kjøp tre eller fire varer en gang det er litt mer folk.
Stå i kø og betal i kassen i stedet for på automaten.
Gjør en full handel en fredag ettermiddag.
Start på det nederste trinnet du klarer å gjennomføre, men som likevel gir litt angst. Gjenta det flere ganger, gjerne flere dager på rad, til det kjennes lettere. Først da går du videre til neste trinn.
Noen råd på veien
Bli i situasjonen. Angsten stiger, men den flater ut og synker igjen hvis du blir værende. Det er nettopp den erfaringen som gjør at den blir mindre neste gang.
Gi slipp på hjelpemidlene etter hvert. Mange bruker trygghetsstrategier, som å alltid ha med vann, holde telefonen i hånden eller ha med en venn. De kan være fine i starten, men på sikt er det godt å prøve uten.
Gjenta heller enn å strekke deg. Det er bedre å ta et lite steg mange ganger enn et stort steg én gang.
Vær forberedt på dårlige dager. Fremgang går sjelden i en rett linje. Et tilbakeslag betyr ikke at du er tilbake ved start.
Legg merke til det du får til. Skriv gjerne ned hva du gjorde og hvordan det gikk. Det er lett å glemme hvor langt du har kommet.
Ditt tempo er det riktige tempoet
Det finnes ingen fasit for hvor fort det skal gå. For noen er det å åpne et brev de har gruet seg til, et stort steg. For andre er det å ta bussen alene. Sammenlign deg heller med deg selv for en måned siden enn med andre.
Kjenner du at det blir for vanskelig å komme i gang alene, kan det hjelpe å gjøre det sammen med noen – en venn, en samtalegruppe eller en behandler. Fastlegen kan hjelpe deg videre hvis du ønsker behandling for angsten. Og husk: Hvert lille steg teller, også de ingen andre ser.
Hva kan hjelpe?
Små grep som gjør det lettere å komme i gang:
-
Velg ett mål
Begynn med én situasjon som betyr noe for deg – ikke alt på én gang.
-
Fortell noen om planen
Det er lettere å holde motet oppe når noen heier på deg.
-
Vær snill mot deg selv
Ros deg selv for forsøket, uansett hvordan det gikk.
-
Gjør det sammen med andre
I en samtalegruppe kan dere støtte hverandre, steg for steg.