Om oss

Angsttelefonen

Her kan du få snakke med en som selv har gått gjennom utfordringer med angst. Det kan være til stor hjelp bare å sette ord på situasjonen man står i og snakke om dette med en som har kjent angst på kroppen selv. Tjenesten bemannes kun av personer med egenerfaring med angst, ikke av fag-/helsepersonnell. Angsttelefonen er ikke en akutt-/krise-/nødtelefon, men et lavterskel samtaletilbud.

Åpningstider:
Mandag – torsdag, 12.15 – 15.15 Søndag, 17.00 – 20.00


For akutte behov ring: Mental Helse: 116 123 (Døgnbemannet) Kirkens SOS: 22 40 00 40 (Døgnbemannet)

På Angsttelefonen treffer du oss

Hans Støver Eek

Hans er fagansvarlig for Angsttelefonen, og er en rolig og god person å snakke med. Han er også en meget god daglig leder i Angstringen Oslo.

Telefon: 40 17 44 31 hans@angstringen.no

Terese Melvold

Terese Melvold

Terese svarer på Angsttelefonen, og er vår Teamleder og tekniske support.

Telefon: 21 95 21 00 terese@angstringen.no

Kontakt oss

Eirik Ristesund

Eirik er fagansvarlig for brukermedvirkning og ansvar for kontoret. I tillegg er Eirik et viktig bindeledd ut til våre angstringer.

Telefon: 48 26 46 65 eirik@angstringen.no

Thomas

Thomas Mackinnon

Thomas jobber med informasjon og kommunikasjon, og har ansvaret for vår grafiske profil.

Telefon: 95 13 02 60 thomas@angstforeningen.no

Erling Behrens

Erling Behrens

Erling er vår generalsekretær, med bred og god bakgrunn i politikken. Han skal lede oss mot våre mål, og ivareta medlemmers interesser.

Telefon: 45 02 72 84 erling@angstforeningen.no
LinkedIN

Anita Bjølge-Oller

Anita Bjølge-Oller

Anita er vår styreleder, og har ansvaret for hele foreningen. I tillegg er hun aktiv for Angstringen Oslo.

Telefon: 40 06 15 88 anita@angstringen.no
LinkedIN

SELVTILLIT

SELVFØLELSE

ANGST

Selvtillit dreier seg om din vurdering av egne prestasjoner. Har du høy selvtillit tenker du generelt godt om egen evne til å mestre oppgaver du står overfor, og tenker at du presterer godt. Det motsatte gjelder ved lav selvtillit. Selvtillit står altså alltid i forhold til noe. For mange kan selvtillit være en opplevelse av å slippe å være seg selv. En god selvtillit kompenserer for manglende selvfølelse.

Selvfølelsen er en betegnelse på hvordan du oppfatter deg selv og din egen verdi. Selvfølelsen handler ikke om prestasjoner, men er en betingelsesløs vurdering av din egen verdi.

Du kan prestere dårlig, men likevel kjenne på at du som person har en grunnleggende verdi. Du aksepterer deg for den du er, selv om du har feil og mangler – som alle andre! Selvfølelsen er erfaringsbasert – den er lært gjennom interaksjoner med mennesker som er viktige for deg, gjerne familie og venner – ofte fra tidlig alder av. Selvfølelsen gjør deg til en bedre taper.

Har du helt fra barndommen av langt på vei blitt møtt på dine behov, blitt sett og forstått og elsket av dem du har nær, er sjansen god for at selvfølelsen din også er god. Dersom du har opplevd at de som skulle ta vare på deg, ikke har vært der for deg, ofte som følge av mangel på kunnskap, er sannsynligheten større for at selvfølelsen er dårligere. Kan kompenseres med anvendelse av selvtillit.

Angst er normalt og et sunt signal. Angst er redselen for at noe kan skje. Det er når vi lar angsten overta kontrollen og styringen at den blir et problem.

Angstreaksjoner er ofte et uttrykk for tanker og følelser det kan være vanskelig å beskrive eller vite hva det dreier seg om. Ikke fordi vi bevisst skjuler noe, men fordi dette “noe” ligger et sted i oss som vi av ulike grunner ikke forholder oss til – som vi har dyttet bort.

Angst er personlig, og alles angst er ulik. Men husk; angst er kroppens signal, og har ingenting med sykdom å gjøre. De aller fleste merker en bedring når du tar litt tak i egen situasjon, og jo tidligere du tar tak, jo bedre er det. Du må selv være aktiv for å finne dine egne svar.

Visjoner

Angstforeningens verdier

Felleskap:

Vår styrke er vårt samhold. Vi er mange i samme båt, og felleskapet skaper trygghet.

Åpenhet:

Gjennom åpenhet med egen angst blir det lettere å finne veien til kontroll.

Mestring:

Dette baserer vi på egenmestring, altså evnen til å føle at du selv lykkes med dine mål. Det må ikke forveksles med hvordan omverdenen ser på deg.

Erfaring:

Alle som sliter med angst har erfaring med egen angst. Denne erfaringen er verdifull for egenutvikling og kontroll og som deling med andre.

Normalisering:

Å slite med angst er ikke unormalt. Vi skal jobbe for å forenkle og normalisere.

Deler av hovedstyret i SAFO

Bak fra venstre: Erling Behrens, medlem av SAFO-styret og generalsekretær i Angstforeningen, Tom Tvedt, leder av SAFO-styret og forbundsleder i NFU, Janne Skei, daglig leder i SAFO, Anita Bjølge-Oller, medlem i SAFO-styret og leder i Angstforeningen og Bjarne Kristoffersen, medlem av SAFO-styret og generalsekretær i NHF.

Godt samarbeid

Angstforeningen har blitt medlem av SAFO – Samarbeidsforumet for Funksjonshemmede Organisasjoner.

Gjennom deltakelse i SAFO vil Angstforeningen gi innspill i saker som berører angst og psykisk helse. Medlemskapet gir deltakelse i flere utvalg og brukerråd, både direkte gjennom egne brukerrepresentanter og indirekte gjennom samarbeidende organisasjoner sin deltakelse.

Angstforeningen får igjennom samarbeidsforumet tilgang på kompetanse, nettverk og erfaring fra SAFO og de øvrige medlemmene i samarbeidsforumet. Vi vil være en aktiv bidragsyter i SAFO og bidra til å sette angst og psykisk helse på dagsorden. Angstforeningen sin styreleder, Anita Bjølge-Oller og generalsekretær, Erling Behrens vil begge være medlem av hovedstyre i SAFO.

Se www.safo.no for mer informasjon.

Din døråpner til kontroll over din angst

Medlemsorganisasjonen Angstringen Norge ble stiftet 13. juni 2023, som en følge av at Stiftelsen Angstringen gikk konkurs, og at det er et sterkt behov for å jobbe videre med angstarbeidet.

Behovet for hjelp til selvhjelp er større enn noensinne, og vår drivkraft og motivasjon for å gjøre en innsats overfor de som sliter med angst, er:

  • Bearbeiding av egen angst
  • Bidra til å hjelpe andre som sliter
  • Gjøre angst mer kjent gjennom informasjonsarbeide

Vi skal levere tjenester som er relatert til angst. Vi skal jobbe med å forenkle det kompliserte, bidra til forståelse, gjenkjenning og normalisering, og hjelpe til med å informere om angst.

Samtalegrupper

På flere steder i landet arrangerer våre lokallag ukentlige samtalegrupper. Det er flere i samme båt. Dersom du ønsker du å delta i en selvhjelpsgruppe kan du fortrinnsvis kontakte en lokal angstring.

Ditt selvbilde

Vi ønsker at du skal få så god kontroll som mulig over din angst. Det er imidlertid ikke slik at det er noe «quick fix» for dette, og alle er vi ulike.

Vi ønsker derfor å fortelle våre historier, og hvordan noen av Angstringens deltagere opplever sin angst. Vi håper at du vil kjenne deg igjen, og at det i seg selv kan gi deg noen svar.

 

Vi har konsentrert oss om fire ord: selvtillit + selvfølelse + angst = selvbilde. Det er vår erfaringsbaserte forståelse av disse ordene som ligger til grunn for vårt tilbud om selvhjelp. På den har vi bygget vår kunnskap om en bedre psykisk helse for de fleste.  

I 1986 var det noen som slet med angst og ønsket å gjøre noe med det. De satte inn en annonse i Dagbladets kontaktannonser om at folk med angst kunne ta kontakt. Det ble startet ut fra samme modell som Bare Angst i Bergen. Folk strømmet til og de visste ikke helt hvordan de skulle gjøre dette, og deltakerne ble inndelt ut i fra samme diagnose – de med sosial angst i en gruppe og de med angst for offentlige kommunikasjonsmidler ble sendt i en annen gruppe. Dette hjalp imidlertid ikke, for få kom seg ut i det sosiale liv eller på bussen. Den gang var gruppene ledet av en person.

Det var mye tilrettelegging for de enkelte deltakere ved at de fikk hjelp til å finne leger, tannleger, frisører, advokater m.m., og dette ble en plass du kunne pleie angsten din. Det førte til stigmatisering, så her måtte det en endring til. Det endte med lederløse grupper og flat struktur, og det ble grupper med blandede angstopplevelser. Det var også kvinner og menn i samme gruppe.

I 1989 ble det bestemt at Bare Angst skulle endre navn til Angstringen. Det ble gjennomført et spredningsprosjekt i 1993, med formål å starte opp lokale lokallag landet rundt i samarbeid med landets frivilligsentraler.

Med bakgrunn i dette, ble det etablert mange lokallag, hvor noen består den dag i dag og nye har kommet til der andre er lagt ned.

Det ble også i sammenheng med prosjektet i 1993 utviklet en grunnsetning som betegner vårt arbeid og ideologi som står i Stortingsmeldingen og er like aktuell den dag i dag:

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv.

Da ble også et nødvendig skille på Angstringen. Angstringen Norge ble etablert, med formålet om å være en ren informasjonskanal for lokallagene,og spre informasjon til allmennheten. Noe av formålet til Angstringen Norge er endret i takt med utviklingen.

Angstringen Oslo ble fortsatt Angstringen lokalt, som jobbet med igangsetting av grupper.

I 2005 ble det bestemt at Angstringen Oslo og Norge skulle bli en stiftelse for å få forankret arbeidet vårt og det ble i begge dannet et styre med vedtekter og verdidokument.

Det er gjort mye erfaringsbasert kunnskap gjennom alle disse årene, med prøving og feiling for å komme fram til vår ideologi og arbeidsmetode. Dette er noe vi fortsatt jobber med, selv om enkelte ting endres med hvordan samfunnet utvikles. I dag har vi et langt større fokus på jakten på din egen selvfølelse.

Etter 37 år med drift, gikk stiftelsen Angstringen Norge konkurs i juni 2023. Dette skyldes plutselige endringer i støtteordningen fra Helsedirektoratet. Vi jobber nå med å komme tilbake som en ny og demokratisk forening. 

Høsten 2023 har foreningen – Angstringen Norge 2023 – på plass ett nytt styre som jobber for å sikre og fornye Angstringen Norge sitt tidligere arbeid. Alt arbeid foregår nå på frivillig basis. Dette er tungt, men vi vet hvor viktig vårt tilbud har vært og er for så mange. Vi gir oss ikke før «hver sten er snudd» og vi igjen er tilbake.  

Ved siden av grupper, så fokuserer vi nå mer på brukermedvirkning inn på alle nivåer i samfunnet og helsevesenet. Vi driver også mer veiledning mot de som tar kontakt med oss. Vi håper også å kunne samarbeide mer mot bedrifter, da vi ser viktigheten av et inkluderende arbeidsliv også rundt psykisk helse.