Om angst

Helseangst

Alle bekymrer seg for helsa iblant. Ved helseangst blir frykten for å være alvorlig syk så sterk og vedvarende at den tar over – også når legen ikke finner noe galt.

Bekymret mann på et legekontor

«Kroppen sier ifra hele tiden. Ikke alt den sier, er farlig.»

Hva er helseangst?

Helseangst er en vedvarende bekymring for egen helse og frykt for å være alvorlig syk, selv når medisinske undersøkelser ikke viser sykdom. Mange med helseangst kjenner etter i kroppen hele tiden, og helt vanlige kroppsfølelser – hjertebank, en hodepine, en føflekk som ser annerledes ut – kan raskt tolkes som tegn på noe farlig.

Helseangst har ingenting med innbilning å gjøre. Kroppsfølelsene er ekte, og redselen er ekte. Det er tolkningen av dem som har blitt for streng.

Hvordan kjennes helseangst?

  • Du kjenner ofte etter tegn på sykdom i kroppen

  • Du søker opp symptomer på nettet og blir mer urolig av det du finner

  • Du trenger mye bekreftelse fra lege eller familie, men roen varer ikke lenge

  • Du unngår lege, sykehus eller nyheter om sykdom fordi det blir for skummelt

  • Bekymringen tar mye av tiden og energien din

Den onde sirkelen

Helseangst holder seg ofte ved like gjennom det vi gjør for å bli beroliget. Å sjekke kroppen, søke opp symptomer eller spørre andre gir lettelse der og da – men lettelsen varer kort, og hjernen lærer at bekymringen var nødvendig. Jo mer vi sjekker, jo mer legger vi merke til, og jo flere kroppsfølelser kjennes mistenkelige.

Sirkelen kan brytes. Mange opplever at det hjelper å sjekke litt sjeldnere og tåle usikkerheten litt lenger hver gang, slik at kroppen og hjernen lærer at uroen går over av seg selv.

Når bør du søke hjelp?

Har du nye eller vedvarende symptomer, skal du alltid ta dem opp med fastlegen. Er du undersøkt, og bekymringen likevel ikke slipper taket, kan det være lurt å si til legen at du tror du har helseangst. Helseangst er noe mange blir bedre av. Les mer på siden Hjelp og behandling.

Hva kan hjelpe?

Noen små steg når bekymringen for helsa tar mye plass:

  • Legg merke til sjekkingen

    Skriv ned hvor ofte du kjenner etter eller søker opp symptomer. Det er første steg mot å gjøre det sjeldnere.

  • Spør legen, ikke nettet

    Ta bekymringene med til fastlegen i stedet for å lete etter svar på nettet.

  • Tål litt usikkerhet

    Vent litt lenger før du sjekker. Uroen går ofte over av seg selv.

  • Snakk med andre

    Mange kjenner seg igjen. I en samtalegruppe kan du dele erfaringer med andre som forstår.

Trenger du noen å snakke med nå?

Vil du snakke med noen som selv kjenner angsten? Angsttelefonen svarer på 21 95 21 00 – se åpningstidene på angsttelefonen.no.

Bli med

Sammen gjør vi en forskjell

Som medlem bidrar du til mer åpenhet, bedre hjelp og et sterkere fellesskap for alle som er berørt av angst.