Kunnskap
Når en du er glad i, har angst
Som pårørende vil du gjerne hjelpe, men det er ikke alltid lett å vite hvordan. Her er noen råd om hva du kan si og gjøre – og om hvorfor du også må ta vare på deg selv.
«Du trenger ikke fikse angsten. Det viktigste du kan gi, er å være der.»
Det kan være vondt å se en du er glad i, slite med angst. Kanskje er det partneren din, et barn, en forelder, en venn eller en kollega. Du ser at de unngår ting de før likte, at de er urolige og slitne, og du vil så gjerne hjelpe. Samtidig er det lett å føle seg rådvill. Det du sier, blir kanskje feil, og det som virker logisk for deg, hjelper ikke.
Det er helt normalt å kjenne seg usikker. Ingen blir født med en bruksanvisning for dette.
Prøv å forstå – ikke å løse
Angst kan virke ulogisk fra utsiden. Hvorfor er det så farlig å ringe legen, gå på butikken eller dra i et selskap? Men for den som har angst, kjennes faren ekte. Kroppen reagerer som om noe alvorlig står på spill.
Derfor hjelper det sjelden å si «det er ikke noe å være redd for» eller «bare ta deg sammen». Det er ment godt, men kan oppleves som at du ikke forstår. Prøv heller å anerkjenne følelsen: «Jeg skjønner at dette kjennes skummelt for deg.» Det betyr ikke at du er enig i at situasjonen er farlig – bare at du ser hvordan den andre har det.
Hva kan du si?
Det finnes ingen perfekte ord, men noen setninger åpner mer enn andre:
«Jeg er her. Du trenger ikke klare dette alene.»
«Vil du fortelle meg hvordan det er for deg?»
«Hva kan jeg gjøre som hjelper akkurat nå?»
«Det er greit at det tar tid.»
«Jeg er stolt av deg fordi du prøvde.»
Lytt mer enn du snakker. Ofte er det viktigste du kan gi, at den andre føler seg sett og tatt på alvor.
Støtt små steg – uten å ta over
Når noen vi er glade i, har det vondt, er det naturlig å ville skjerme dem. Du tar kanskje telefonene, handler alene eller avlyser besøk. I en vanskelig periode kan det være nødvendig. Men over tid kan slik hjelp gjøre at angsten får mer plass, fordi den andre aldri får erfare at de klarer det selv.
Prøv heller å være en heiagjeng. Oppmuntre til små steg, og ros forsøket – ikke bare resultatet. Bli gjerne med det første stykket av veien, men la den andre gå mer og mer på egen hånd. Snakk sammen om hvordan dere vil ha det, når dere begge er rolige.
Når angsten blir sterk
Får den du er glad i, et panikkanfall, kan det hjelpe at du er rolig. Snakk lavt og vennlig, og minn om at anfallet går over. Foreslå rolig pust med lang utpust, og pust gjerne sammen. Unngå å mase med spørsmål.
Er du bekymret for at den andre har det svært vondt, eller redd for at hun eller han kan skade seg selv, skal du ta det på alvor. Spør direkte, og søk hjelp. Ring legevakten på 116 117, eller 113 hvis det er fare for liv.
Glem ikke deg selv
Å stå nær en som har angst, kan tære på kreftene. Mange pårørende kjenner på bekymring, frustrasjon, skyld eller ensomhet – og føler at de ikke har lov til å klage. Men dine behov er også viktige. Du kan ikke hjelpe andre hvis du selv går tom.
Sett av tid til det som gir deg påfyll.
Snakk med noen om hvordan du har det, også om de vanskelige følelsene.
Husk at du ikke kan ta ansvar for den andres bedring. Du kan støtte, men du kan ikke bære alt.
Du er også velkommen i Angstforeningen. Som pårørende kan du bli medlem, møte andre i samme situasjon og ringe Angsttelefonen på 21 95 21 00 for å snakke med noen som kjenner angst fra innsiden. Les mer på siden For deg som er pårørende.
Hva kan hjelpe?
Fire ting du kan gjøre som pårørende:
-
Lytt uten å dømme
Å bli møtt med forståelse betyr ofte mer enn gode råd.
-
Ros forsøket
Hvert lille steg teller, også når det ikke gikk som planlagt.
-
Ta vare på deg selv
Du trenger også pauser, påfyll og noen å snakke med.
-
Finn andre i samme situasjon
Andre pårørende kan gi støtte og gode erfaringer.