Om angst

Panikkangst

Et panikkanfall kan kjennes som om noe livsfarlig skjer. Det er skremmende, men ikke farlig i seg selv – og panikkangst er noe mange blir mye bedre av.

Kvinne tar seg til brystet med opplevelse av smerter

«Et panikkanfall føles farlig, men det er ikke farlig. Det går over.»

Hva er et panikkanfall?

Et panikkanfall er en plutselig bølge av intens angst. Alarmsystemet i kroppen slår fullt ut, ofte uten noen tydelig grunn. Anfallet når gjerne toppen i løpet av noen minutter, og ebber så ut av seg selv.

Vanlige reaksjoner under et anfall er:

  • kraftig hjertebank eller hjerteklapp

  • en følelse av ikke å få nok luft, eller av å bli kvalt

  • svimmelhet og ørhet

  • trykk eller smerter i brystet

  • skjelving, svetting, hetetokter eller frysninger

  • prikking eller nummenhet i hender og ansikt

  • en følelse av at ting rundt deg er uvirkelige

  • sterk frykt for å besvime, miste kontrollen eller dø

Mange som får sitt første panikkanfall, tror at de har et hjerteinfarkt, og drar til legen eller legevakten. Det er helt forståelig. Har du sterke brystsmerter, eller er du usikker på hva som skjer, skal du alltid kontakte helsevesenet og bli undersøkt.

Fra anfall til panikkangst

Mange opplever ett eller noen få panikkanfall i løpet av livet, uten at det blir et varig problem. Panikkangst er når anfallene kommer igjen, og når frykten for nye anfall begynner å styre hverdagen.

Det er her angsten for angsten kommer inn. Du begynner å kjenne etter: Var det hjertet som slo et ekstra slag? Er jeg svimmel nå? Helt vanlige kroppsreaksjoner, som å bli andpusten i en trapp, kan tolkes som tegn på et nytt anfall – og dermed utløse nettopp det.

Mange begynner også å unngå steder der de har hatt anfall, eller der det kan være vanskelig å komme seg ut: butikker, kollektivtransport, kinosaler, køer eller å være langt hjemmefra. For noen blir hverdagen svært begrenset.

Hvorfor er ikke panikkanfall farlige?

Under et panikkanfall gjør kroppen akkurat det den er laget for når den oppfatter fare. Hjertet pumper mer blod ut i musklene, pusten går fortere, og du blir ekstra oppmerksom. Reaksjonene er svært ubehagelige, men de er kroppens vanlige alarmreaksjon og ikke farlige i seg selv.

Når du puster fort, kan balansen av gasser i blodet endre seg litt. Det kan gi svimmelhet og prikking i hender og lepper, som igjen kan gjøre deg mer redd. Det kjennes skremmende, men går over når pusten roer seg.

Hva skjer - egentlig?

  • Hjernens alarmsystem aktiveres: Når hjernen oppfatter noe som truende, kan kroppens alarmsystem aktiveres, selv om det ikke foreligger noen reell fare. Amygdala er ett av flere hjerneområder som er involvert i denne responsen.

  • Det sympatiske nervesystemet aktiveres: Kroppen går i beredskap og forbereder seg på å håndtere en mulig trussel. Aktiviteten i det sympatiske nervesystemet kan øke, blant annet gjennom frigjøring av adrenalin og noradrenalin.

  • Hjertet reagerer: Hjertet kan begynne å slå raskere og kraftigere. Dette gjør kroppen bedre rustet til fysisk aktivitet, men kan oppleves som ubehagelig eller kraftig hjertebank.

  • Pusten endrer seg: Mange begynner å puste raskere eller dypere. Dersom man puster mer enn kroppen trenger, kan karbondioksidnivået i blodet synke. Dette kan gi svimmelhet, prikking, nummenhet og en følelse av å ikke få nok luft.

  • Blodgjennomstrømningen og fordøyelsen påvirkes: Blodårene i blant annet huden og fordøyelsessystemet kan trekke seg sammen, samtidig som fordøyelsesaktiviteten endres. Dette kan forklare symptomer som kalde hender og føtter, kvalme og ubehag i magen.

Hva kan du gjøre under et anfall?

  • Minn deg selv på hva som skjer. «Dette er et panikkanfall. Det er ubehagelig, men det går over.»

  • Pust rolig, med lang utpust. Pust inn gjennom nesen, og sakte ut gjennom munnen. Det demper alarmen i kroppen.

  • Ikke kjemp mot følelsene. Det høres rart ut, men når du lar anfallet komme og gå uten å bekjempe det, blir det ofte kortere.

  • Bli værende hvis du kan. Når du blir i situasjonen til anfallet har gitt seg, lærer kroppen at det ikke var farlig.

  • Kjenn bakken under deg. Kjenn føttene mot gulvet, se deg rundt og nevn ting du ser.

Det finnes god hjelp

Panikkangst er en av angstformene det finnes god behandling for. Samtalebehandling, for eksempel kognitiv terapi, hjelper mange. Der lærer du mer om hva som skjer i kroppen, og du øver gradvis på å møte både kroppsreaksjonene og situasjonene du har begynt å unngå.

Fastlegen er et godt sted å begynne. Mange har også god nytte av å møte andre som har kjent panikken på kroppen, for eksempel i en samtalegruppe i et av lokallagene våre. Å høre at andre har kommet seg gjennom det samme, gir håp.

Hva kan hjelpe?

Når panikken kommer, kan dette hjelpe:

  • Sett ord på det

    Si til deg selv at det er et panikkanfall, og at det går over.

  • Pust rolig

    La utpusten være lengre enn innpusten, og ta den tiden du trenger.

  • Bli værende

    Når du blir i situasjonen, lærer kroppen at den er trygg.

  • Del erfaringer

    Andre som har hatt panikkanfall, vet hvordan det kjennes.

Trenger du noen å snakke med nå?

Vil du snakke med noen som selv kjenner angsten? Angsttelefonen svarer på 21 95 21 00 – se åpningstidene på angsttelefonen.no.

Bli med

Sammen gjør vi en forskjell

Som medlem bidrar du til mer åpenhet, bedre hjelp og et sterkere fellesskap for alle som er berørt av angst.