Egenomsorg

For deg som er pårørende

Når noen du står nær, har angst, påvirker det også deg. Her kan du lese om hvordan du kan støtte på en god måte – og hvorfor det er like viktig å ta vare på deg selv.

En pårørende støtter en som strever

«Du kan støtte, men du trenger ikke bære alt alene.»

Å være pårørende kan være både godt og vondt. Kanskje er du partner, forelder, barn, søsken, venn, lærer eller kollega. Når en du bryr deg om, sliter med angst, merker du det – i hverdagen, i planene dere legger, og ofte i din egen kropp.

Angst kan være vanskelig å forstå

Fra utsiden kan angst virke ulogisk. Det som er en helt vanlig situasjon for deg, kan kjennes nesten umulig for den andre. Det kan føre til misforståelser, frustrasjon og konflikter – også mellom mennesker som er glade i hverandre.

Det kan hjelpe å vite at angst handler om et alarmsystem som slår ut for lett. Den som har angst, velger ikke å være redd, og kan ikke bare «ta seg sammen». Samtidig er angst svært forskjellig fra person til person. Den beste kilden til kunnskap om hvordan det er for akkurat din nærmeste, er vedkommende selv. Spør, og lytt.

Slik kan du støtte

  • Vis at du bryr deg. Ofte er det viktigste å vise at du er der – mer enn å si de riktige tingene.

  • Anerkjenn følelsene. «Jeg ser at dette er vanskelig for deg» åpner mer enn «det er ikke noe å være redd for».

  • Ikke press – men ikke gi opp. Oppmuntre til små steg, og ros forsøkene.

  • Oppmuntre til hjelp. Støtt den andre i å kontakte fastlegen eller et lavterskeltilbud, og tilby gjerne å bli med.

  • Vær tålmodig. Bedring skjer sjelden i en rett linje. Dårlige perioder betyr ikke at alt er tapt.

Når hjelpen holder angsten ved like

Det er naturlig å ville skåne en du er glad i fra det som er vondt. Mange pårørende tar over oppgaver, svarer på de samme spørsmålene om og om igjen, eller legger om hele familiens planer for at angsten ikke skal bli utløst. Det kommer av omsorg. Men over tid kan slik tilrettelegging gjøre at angsten får mer plass, fordi den andre ikke får erfare at hun eller han klarer seg.

Det betyr ikke at du skal slutte å hjelpe. Snakk heller sammen – når dere begge er rolige – om hva som hjelper på kort sikt, og hva som hjelper på lang sikt. Små, avtalte endringer er ofte bedre enn store og brå.

Ta vare på deg selv

Pårørende bærer ofte mer enn de viser. Bekymring, sorg, skyldfølelse, sinne og utmattelse er vanlige reaksjoner, og de er helt legitime. Det er ikke egoistisk å ta vare på seg selv. Det er nødvendig – både for deg og for den du står nær.

  • Hold fast ved egne interesser og relasjoner.

  • Snakk med noen om hvordan du har det – en venn, en annen pårørende eller fastlegen din.

  • Sett grenser. Du kan være til stede uten å være tilgjengelig hele tiden.

  • Husk at du ikke er ansvarlig for den andres bedring.

Når barn er pårørende

Barn merker mer enn voksne ofte tror. Når en forelder eller et søsken har angst, trenger barnet en forklaring som passer for alderen – og å få vite at det ikke er barnets skyld. Gi rom for spørsmål, og pass på at barnet får være barn. Helsepersonell har også plikt til å bidra til at barn som pårørende blir ivaretatt.

Hjelp og støtte for pårørende

Du trenger ikke stå alene i dette. Fastlegen kan hjelpe deg også som pårørende, og mange kommuner har egne tilbud til pårørende. Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP) har informasjon og støtte. I Angstforeningen kan du bli medlem som pårørende, møte andre i samme situasjon og ringe Angsttelefonen på 21 95 21 00 for å snakke med noen som kjenner angst fra innsiden.

Er du redd for at den du står nær, kan skade seg selv, skal du ta det på alvor. Spør direkte, og søk hjelp. Ring legevakten på 116 117, eller 113 hvis det er fare for liv.

Hva kan hjelpe?

Fire ting å huske på som pårørende:

  • Lytt og anerkjenn

    Å bli forstått betyr ofte mer enn gode råd.

  • Støtt små steg

    Oppmuntre og ros forsøket – ikke bare resultatet.

  • Ta vare på deg selv

    Du trenger også pauser, påfyll og noen å snakke med.

  • Møt andre pårørende

    Erfaringene til andre i samme situasjon kan være til stor hjelp.

Trenger du noen å snakke med nå?

Vil du snakke med noen som selv kjenner angsten? Angsttelefonen svarer på 21 95 21 00 – se åpningstidene på angsttelefonen.no.

Bli med

Sammen gjør vi en forskjell

Som medlem bidrar du til mer åpenhet, bedre hjelp og et sterkere fellesskap for alle som er berørt av angst.