Kunnskap
Når tankene blir tunge
Om selvbilde, angst og å møte seg selv med varme. Angst handler ikke bare om kroppen – den farger også tankene om hvem vi er.
«En tanke er ikke en sannhet, selv om den kjennes sann.»
Mange som lever med angst, kjenner igjen den indre stemmen som aldri tar fri. Den kommenterer hva du sa i møtet, hvordan du så ut på bussen, og hva andre sikkert tenker om deg. Den spår at ting kommer til å gå galt, og minner deg på alt du ikke har fått til.
Over tid kan disse tankene bli så vanlige at de føles som sannheter. Da handler angsten ikke bare om hjertebank og uro i magen, men også om hvordan du ser på deg selv.
Når angsten farger selvbildet
Angst gjør oss oppmerksomme på fare. Det er nyttig når faren er ekte, men når alarmen går for ofte, begynner vi å lete etter feil – også hos oss selv. Vi legger merke til det som gikk dårlig, og overser det som gikk bra. Vi husker den ene kommentaren som stakk, og glemmer de ti som var hyggelige.
Etter hvert kan dette bli til et selvbilde som er strengere enn det som er rettferdig: «Jeg er ikke god nok.» «Jeg ødelegger alltid.» «Andre klarer det, bare ikke jeg.» Slike tanker gir mer uro, og uroen gir flere slike tanker. Det blir en sirkel.
Vanlige tankefeller
Det kan hjelpe å kjenne igjen noen mønstre som tankene gjerne går i når angsten er sterk:
- Katastrofetanker: Du ser for deg det verste som kan skje, og det kjennes sannsynlig.
- Tankelesing: Du er sikker på at andre tenker negativt om deg, uten at de har sagt det.
- Alt eller ingenting: Enten går noe perfekt, eller så er det mislykket.
- Overgeneralisering: Én ting gikk galt, og du konkluderer med at det alltid går slik.
- Å overse det positive: Det som går bra, teller ikke, eller var «bare flaks».
Alle mennesker havner i slike tankefeller iblant. Med angst skjer det oftere, og tankene blir vanskeligere å stå imot.
Tanker er ikke fakta
Et viktig skritt er å oppdage at en tanke bare er en tanke – ikke en beskrivelse av virkeligheten. Det betyr ikke at du skal late som om tankene ikke finnes, eller tvinge deg til å tenke positivt. Det handler om å få litt avstand.
Du kan prøve dette neste gang en tung tanke dukker opp:
- Legg merke til den. «Nå tenker jeg at jeg kommer til å dumme meg ut.»
- Gi den et navn. «Der var katastrofetanken igjen.»
- Undersøk den. Hva taler for og mot tanken? Har det skjedd før? Hva ville du sagt til en venn som tenkte det samme?
- Finn en mer rettferdig tanke. Ikke nødvendigvis positiv, men mer balansert: «Jeg er nervøs, men jeg har klart lignende ting før.»
Det kan kjennes kunstig i starten, og det er helt normalt. Som med alt annet blir det lettere med øvelse.
Møt deg selv med varme
Den strenge indre stemmen tror ofte at den hjelper deg – at kritikk holder deg skjerpet og trygg. Men de fleste av oss blir mer urolige, ikke mindre, av å bli kjeftet på. Også når det er vi selv som kjefter.
Prøv å snakke til deg selv slik du ville snakket til en god venn som hadde det vanskelig. Du ville neppe sagt «skjerp deg». Kanskje heller: «Dette er tungt nå, og det er forståelig at du er sliten. Du gjør så godt du kan.» Det er ikke å senke kravene. Det er å gi deg selv den støtten du trenger for å orke å prøve igjen.
Når tankene blir for tunge
Noen ganger blir tankene så tunge at de tar over. Kjenner du på håpløshet over tid, eller får du tanker om at livet ikke er verdt å leve, er det viktig at du snakker med noen. Kontakt fastlegen din, eller ring Mental Helses hjelpetelefon på 116 123 eller Kirkens SOS på 22 40 00 40 – begge er åpne hele døgnet. Ved fare for liv, ring 113.
Vil du lese mer om sammenhengen mellom angst og selvbilde, finner du det på siden Når tankene om deg selv blir tunge.
Hva kan hjelpe?
Små ting du kan prøve når de tunge tankene kommer:
-
Skriv tankene ned
På papiret blir de ofte litt mindre, og lettere å se på med avstand.
-
Spør hva du ville sagt til en venn
De fleste av oss er mye snillere mot andre enn mot oss selv.
-
Snakk med noen
Å dele tankene med en du stoler på, kan gi nye perspektiver.
-
Finn et fellesskap
Andre som kjenner igjen tankene, kan minne deg på at du ikke er alene.