Om angst
Sosial angst
De fleste kjenner seg usikre i noen sosiale situasjoner. Ved sosial angst blir frykten for å bli vurdert av andre så sterk at den begrenser livet.
«Andre legger merke til mye mindre enn angsten forteller deg.»
Mer enn sjenanse
Å være sjenert eller nervøs i nye situasjoner er helt vanlig. Sosial angst er noe mer. Det er en sterk og vedvarende frykt for å bli vurdert, kritisert eller avvist av andre – for å si noe dumt, rødme, skjelve på stemmen eller på en annen måte vise at du er nervøs.
Frykten kan gjelde mange situasjoner, eller bare noen få. Vanlige eksempler er å snakke i en gruppe, holde en presentasjon, spise sammen med andre, ringe noen, gå på fest eller ta ordet i et møte.
Slik kan sosial angst kjennes
Du gruer deg lenge i forveien til sosiale situasjoner.
Du er svært oppmerksom på deg selv når du er sammen med andre: hvordan du ser ut, hva du sier, om stemmen skjelver.
Du kjenner kroppslige reaksjoner som rødming, svetting, skjelving eller hjertebank – og er redd for at andre skal legge merke til dem.
Du går gjennom samtalen i hodet i timevis etterpå, og leter etter det du gjorde feil.
Du unngår situasjoner, eller kommer deg gjennom dem ved å holde deg i bakgrunnen, unngå blikkontakt eller forberede alt du skal si.
Hvorfor angsten holder seg ved like
Sosial angst holdes ofte ved like av tre ting. Den første er unngåelse: Når du lar være å gå, får du aldri erfare at det kunne gått bra. Den andre er det fagfolk kaller trygghetsatferd – små strategier for å skjule nervøsiteten, som å holde hendene i lomma eller ikke si noe. De gir trygghet i øyeblikket, men kan gjøre at du virker mer tilbaketrukket enn du er, og at du aldri opplever at det går fint uten dem.
Den tredje er selvfokus. Når oppmerksomheten er rettet innover, mot hvordan du har det og hvordan du tror du ser ut, får du mindre med deg av det som faktisk skjer rundt deg. Da er det lett å fylle hullene med angstens versjon av virkeligheten.
Det andre ser – og ikke ser
Mange med sosial angst er overbevist om at andre ser hvor nervøse de er. I virkeligheten legger andre som regel merke til mye mindre enn vi tror. De fleste er mest opptatt av seg selv, og et rødt kinn eller en stemme som skjelver litt, blir sjelden lagt merke til – og enda sjeldnere husket.
Det finnes hjelp
Sosial angst er noe mange får god hjelp for. Samtalebehandling, for eksempel kognitiv terapi, er vanlig og virker for mange. Der jobber du blant annet med å teste forventningene dine i virkelige situasjoner, i et tempo som kjennes overkommelig.
Du kan også begynne på egen hånd:
Velg én liten situasjon du vanligvis unngår, og prøv den – gjerne flere ganger.
Prøv å legge bort én trygghetsstrategi, og se hva som skjer.
Flytt oppmerksomheten utover: Lytt til hva den andre sier, i stedet for å overvåke deg selv.
Vær snill mot deg selv etterpå. Legg merke til det som gikk greit, ikke bare det du er usikker på.
Mange med sosial angst gruer seg ekstra mye for å møte en gruppe. Likevel er det nettopp der mange opplever et vendepunkt. I samtalegruppene våre møter du andre som vet hvordan det kjennes – og ingen forventer at du skal si noe før du er klar.
Hva kan hjelpe?
Fire ting du kan øve på:
-
Ett lite steg
Oppsøk én situasjon du vanligvis unngår, og gjenta den.
-
Rett blikket utover
Lytt til den andre i stedet for å overvåke deg selv.
-
Vær snill mot deg selv
Legg merke til det som gikk bra, ikke bare det som var vanskelig.
-
Øv sammen med andre
Det kan være lettere å ta steg sammen med folk som forstår.
Trenger du noen å snakke med nå?
Vil du snakke med noen som selv kjenner angsten? Angsttelefonen svarer på 21 95 21 00 – se åpningstidene på angsttelefonen.no.