Om angst
Generalisert angst
Når bekymringene aldri tar pause og handler om nesten alt – helse, jobb, økonomi og familie – kan det være generalisert angst. Du er ikke alene om å kjenne det slik.
«Du trenger ikke vinne over hver bekymring. Du kan lære å la dem passere.»
Når bekymringene tar over
Alle bekymrer seg. Det hjelper oss å planlegge og forberede oss. Ved generalisert angst er bekymringene derimot så mange, så sterke og så vanskelige å stoppe at de preger store deler av livet. De hopper gjerne fra tema til tema: Hva om jeg blir syk? Hva om barna ikke har det bra? Hva om jeg gjør en feil på jobben? Hva om pengene ikke strekker til?
Mange beskriver det som å være i konstant beredskap. Selv når alt er rolig, ligger det en uro i bakgrunnen – en følelse av at noe kommer til å gå galt.
Vanlige tegn
Bekymringer som er vanskelige å kontrollere, og som varer over lang tid
Rastløshet og en følelse av å være anspent
At du lett blir sliten
Vansker med å konsentrere deg
Irritabilitet
Muskelspenninger, ofte i nakke, skuldre og kjeve
Problemer med å sovne, eller urolig søvn
Listen er ikke ment for å stille diagnose, men kan hjelpe deg å sette ord på det du strever med.
Hvorfor bekymringene fortsetter
Bekymring kan kjennes nyttig. Mange tenker – ofte uten å være klar over det – at bekymringene hjelper dem å være forberedt, eller at de beskytter mot at noe vondt skal skje. Andre er redde for selve bekymringene, og for at de skal bli så sterke at de mister kontrollen.
Begge deler kan holde sirkelen i gang. Når det vonde ikke skjer, kan det kjennes som om bekymringen hjalp. Og når vi prøver å presse tankene vekk, kommer de ofte tilbake med enda større kraft.
Mange med generalisert angst strever også med usikkerhet. Det kan kjennes nesten uutholdelig å ikke vite hvordan noe kommer til å gå. Bekymringen blir et forsøk på å få kontroll over det som ikke kan kontrolleres.
Det finnes hjelp
Generalisert angst kan behandles, og mange blir bedre. Samtalebehandling, for eksempel kognitiv terapi, er vanlig. Der kan du blant annet lære å se på bekymringene på en ny måte, og å tåle mer usikkerhet.
Noe kan du også prøve selv:
Bekymringstid: Sett av et fast kvarter hver dag til å bekymre deg. Når bekymringene kommer utenom, kan du utsette dem til da.
Skill mellom problemer og «hva om»: Spør deg selv om bekymringen handler om noe du kan gjøre noe med nå. Hvis ja, lag en liten plan. Hvis nei, øv på å la tanken være.
Øv på usikkerhet: Gjør små ting uten å sjekke, spørre om bekreftelse eller planlegge alt i detalj.
Ta vare på kroppen: Fysisk aktivitet, rolig pust og regelmessig søvn kan dempe spenningen.
Vær til stede: Bekymringer handler om fremtiden. Å rette oppmerksomheten mot det du gjør akkurat nå, gir hodet en pause.
Bekymringene forsvinner kanskje ikke helt, men de kan bli mindre og ta mindre plass. Mange opplever også at det hjelper å møte andre som kjenner seg igjen, og som vet hvor slitsomt det er å aldri få fri fra tankene.
Hva kan hjelpe?
Små grep når bekymringene tar over:
-
Gi bekymringene en fast tid
Et kvarter om dagen kan gi resten av dagen mer ro.
-
Skriv dem ned
På papiret blir det lettere å skille det du kan gjøre noe med, fra «hva om».
-
Vær snill mot deg selv
Bekymring er ikke en svakhet, men et forsøk på å beskytte deg.
-
Del med andre
Når du deler bekymringene, blir de ofte litt mindre.
Trenger du noen å snakke med nå?
Vil du snakke med noen som selv kjenner angsten? Angsttelefonen svarer på 21 95 21 00 – se åpningstidene på angsttelefonen.no.