Fellesskap
Å snakke om følelser
Hva kan det bety for deg? Å sette ord på det som er vanskelig, kan gjøre det mindre overveldende – selv om det kjennes skummelt å begynne.
«Du trenger ikke finne de perfekte ordene. Det holder å begynne.»
Mange av oss har lært å holde vonde følelser for oss selv. Vi vil ikke være til bry, vi vet ikke hvordan vi skal forklare det, eller vi er redde for hva andre vil tenke. Med angst kommer ofte en ekstra sperre: frykten for å bli sett på som svak, rar eller dramatisk.
Likevel forteller mange at det å snakke om følelsene ble et vendepunkt. Ikke fordi problemene forsvant, men fordi de ble litt lettere å bære.
Hvorfor det hjelper å sette ord på
Når følelser bare får være inne i hodet, blir de ofte store og uklare. Tankene går i ring, og det er vanskelig å skille det som faktisk skjer, fra det vi frykter skal skje. Når vi forteller noen om det, må vi sortere. Vi finner ord, setter ting i rekkefølge og hører oss selv si det høyt. Ofte blir det mindre skummelt bare av det.
I tillegg kan den andre gi oss noe vi ikke klarer å gi oss selv: et annet perspektiv, en bekreftelse på at reaksjonene våre er forståelige, eller bare opplevelsen av å bli tatt på alvor.
Det er lov å synes det er vanskelig
Å snakke om følelser er en ferdighet, ikke en egenskap man enten har eller ikke har. Har du lite øvelse, er det helt naturlig at det kjennes klønete. Du kan begynne i det små:
- Velg en du føler deg trygg på. Det trenger ikke være den som står deg nærmest. Noen ganger er det lettere å snakke med en venn, en kollega eller en fremmed på en hjelpetelefon.
- Begynn med å si at det er vanskelig. «Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si dette, men …» er en helt grei start.
- Skriv først. Mange synes det er lettere å skrive ned tankene sine, eller å sende en melding, før de snakker om det ansikt til ansikt.
- Si hva du trenger. Vil du bare at noen skal lytte, eller vil du ha råd? Det hjelper den andre å vite det.
- Velg et godt tidspunkt. En rolig gåtur eller en biltur kan være lettere enn å sitte ansikt til ansikt.
Hvis responsen ikke blir som du håpet
Noen ganger møter vi ikke den forståelsen vi trenger. Den andre blir kanskje usikker, kommer med et raskt råd eller bagatelliserer det du sier. Det kan gjøre vondt, og det kan friste til aldri å prøve igjen. Husk at reaksjonen ofte sier mer om den andres usikkerhet enn om deg. Det betyr ikke at det var feil å si fra. Prøv gjerne igjen – med den samme personen eller med en annen.
Å dele i en gruppe
I samtalegruppene i Angstforeningen møter du mennesker som vet hvordan angst kjennes. Der trenger du ikke forklare alt, og du bestemmer selv hvor mye du vil si. Mange sitter stille og lytter de første gangene. Det er helt i orden. Bare det å høre andre sette ord på det du selv kjenner, kan være en stor lettelse – og etter hvert blir det ofte lettere å dele selv.
Når du trenger noen å snakke med nå
Har du ingen å snakke med, eller trenger du noen akkurat nå, kan du ringe Angsttelefonen på 21 95 21 00 og snakke med en som selv har erfaring med angst. Mental Helses hjelpetelefon (116 123) og Kirkens SOS (22 40 00 40) er åpne hele døgnet. Og fastlegen kan hjelpe deg videre hvis du ønsker samtalebehandling.
Du trenger ikke finne de perfekte ordene. Det holder å begynne.
Hva kan hjelpe?
Noen måter å komme i gang på:
-
Start i det små
Fortell én ting til én person du stoler på.
-
Skriv det ned
En dagbok eller en melding kan være et godt første steg.
-
Lytt først
I en samtalegruppe kan du begynne med å høre på andre.
-
Vær tålmodig med deg selv
Det tar tid å bli vant til å dele. Det er helt greit.